Første uke etter albue operasjonen på Chicko

   TAKK FOR ALLE GODE NUSS OG KLEMMER !           

    Det gikk ikke mange dager før Chicko var i form igjen.

Det er 3 ting det plager ham mest:

1.- Må ha på krave ( lampeskjerm), de første par dager tok han det som en straff, turde ikke flytte på seg. han bare satt. Nå var passformen ej heller så god og han fant da ut å riste på hodet til den datt av.  Fikk låne en av Sissel med halsbånd,det kan strammes inn til å sitte fast.

Det var veldig bra for den luktet så godt av Sissel og Bju`TI, da var det så greit å ha den på.

Selfølgelig er han ganske lei den og han får være uten under oppsyn, når han skal ha mat, kose og på luftetur.

2. -  ja korte lufteturer, det er han slets ikke fornøyd med, kan jo ikke begripe vi ikke skal i skogen når det er så fint vær. Jammen ikke lett å forklare enn unghund med masse energi.

3. -  tispers løpetid.  Her i feltet, hvor vi bor er det ganske mange hunde av ulike størrelser og blant de er det tisper, det avløser hverandre med løpetid, akurat nå . I disse dager er det en søt liten valp , det “dufter” bare så godt, mener vår unge hannhund. Han uhler – piper og piper, både inne og ute, så vi holder på å bli sprø her.

Hva gjør du Nøve, med Nalle, han piper og gjør seg til han å ?

Fra dyreklinikken fikk med vi med et fo`r , som de ville vi skulle bruke : Hills JD-fo`r, som inneholder stoffer som leddet trenger og med lavt kalori innhold. Flere typer omega-.fettsyre.  Vi må passe på vekten, hans.

Og Cosequin kapsler, godt for leddet.   Det er noe av det samme jeg får for slittasje i knæ`r, skal begrense utvikling av forkalkning / økt bruskdannelse.

Heldigvis er det ingen problemer for Chicko å ta tabl.

Matlysten hans er ikke så stor, når det gjeder det nye fo`r, ikke får han noe mosjon heller. Så for å få han til å spise av fo`ret, må vi gjerne ha litt oppi ( kokt fisk, fiskeboller, tunfisk, makrell i tomat, kokte gulerøtter ) da går det ned.

Tenker på alle de uvaner vi legger oss til nå, men det for vi så forandre på siden. Den daglige lydighet holder jeg på, det må settes grenser.

Får han ikke viljen sin, da vil han kose og vi må klø i pelsen og så er han livredd for vi skal bli borte.

Ellers er Chicko jo ganske tålmodig av seg og gjør ikke tegn til å komme bort i såret, det ser ut til å gro fint, ingen hevelse, veskeansamlig og ingen  tegn til infeksjon . Det er veldig bra. Halter ikke hele tiden og når han ikke har smerter, da setter han benet / foten rett ned, som det skal, det er også bra.

Håper vi kan starte med rehab. om ca. en uke, på aqua dog, holder til på Bjellandsåsen ( ikke så lang fra travbanen) for dere det er litt kjent her i omegn.

Håpet er at Chicko kan gå “fritt”, uten halting og smerter til 2 års dagen hans, 30/12.

Det er lang vei ditt og før han opr. på ve.albue, må vi ha en liten pause med en Danmarkstur, om alt forsatt går bra, det tror jeg.

Jo, jeg er litt sliten og reaksjonen kommer jo etterpå.          

Egentlig har jeg stor tålmodighet med Chicko. Det er mye værre å takle og forholde seg til Haralds sykdom, Parkinsonisme, kronisk hjernesykdom, det angriper alle hjernes celler og funksjoner og kan ikke behandles. En sykdom det utvikler seg over lengre tid.

Det er nok en del år siden det begynnte å snike seg på.

Den mentale delen av sykdommen syntes jeg er værst. Det er vanskelig å forklare andre og det er kun få det forstår hvilke problemer det gir.

Noe av det værste for meg er at familien hans ikke vil se problemet.

Jeg skal ikke klage, men til tider er det en kjempe belastning og jeg blir så forb….. på den sykdommen, det egentlig tar mannen min ifra meg, sakte men sikkert og tar masse av min tid og krefter.

Vi forsøker å leve så normalt som mulig og jeg vil gjerne holde det litt på avstand ( fortrenge/ glemme), men blir jo ofte minnet om det.

I morgen kveld skal det være et møte for pårørende i Parkinson foreningen i Tønsberg, jeg må prøve å komme til det.

Hadde egentlig ikke tenkt å komme med dette på bloggen, men jeg trenger å få “Luft”

Chiko er en stor del av min livskvallitet