LIVET MED ODA OG BOBILTURE!
Kjære blogg-og hundevenner!
Harald og jeg takker varmt for all medfølelse, tanker og hilsen, ved Chicko`s bortgang,
både her på bloggen, telefon og på fb/mail.
Tusen,tusen takk, dere er enestående!!!
Varm hilsen fra Harald og Inger, med ønsket og en fin helg!
Kjære Chicko.
For tre år siden, hilste vi på deg for første gang, to uker gammel.
På kongens bursdag 21.febr.08, kom du hjem til oss. En dag vi gledet oss til og med stor forventning både til deg og oss.
Bildet her er en vårdag i mars:
Charmøren i pels.
Her den 30.12.10, feiret du din tre års bursdag.
I går den 10.01.11, måtte vi gå ,den tunge veien, å ta farvel med deg.
Du sovnet stille og roligt inn og var bare så vakker…..der du sov.
Nesten tre år fikk vi med deg og nå er du borte…….for alltid.
Sorgen og savnet av deg er ubeskriveligt vondt, men godt å vite du ikke lengre har smerter. Vi håpet så innerlig den operasjon du fikk tatt ,på begge albuer, skulle kunne gi deg fri utfoldelse og livet til å leve som den glade, aktive, nysgjerrige lapphund, som du var, det ble bare ikke sånn. Her i den siste tiden ble du fort irritabel, til tider deprimert og du forandret atferd med plutselig aggressivitet. Sånn kunne hverken du eller mor og far leve videre med. Vi hadde et stort ansvar, både overfor deg og for våre omgivelser og måtte det ikke ende opp med en tragedie.
Vår flotte, vakkre lappegutt, du gav oss så megen glede, masse gode minder, opplevelser, var med oss overalt.
Du var så klok og utviklet et “ språk”som bare en mor kan forstå, mange nye “ord” og lyder. Kropsspråket ditt sa så mye.
Du og mor, våre gode samtaler, dine kloke tanker og gode følelser overfor mor. Våre ture med fine opplevelser ute i naturen, vi elsket det. Vi to var ikke fra hverandre een eneste natt.
Du og far sine morgen turer, hvor dere også hentet avisen med hjem til mor. Siste kvelds turen hadde du med far. Du var osse glad i far og sat ofte å ventet på far skulle komme hjem.
Vi skulle helst være samlet alle tre.
Din tykke, varme flotte pels, gode blikk og……..ble aldrig lei av deg.
Du lever videre i våre hjerter og her i huset “finnes” du overalt.
Venter på du skal komme glad og logrende, hilse på med hele deg eller et nuss. Lytter etter deg, “hvor er du”, ingen boff, bare stille, så allt for stille og tomt i heimen.
Ingen å dele knækkebrød med honning, ingen å dele kokte gulerøtter. Ingen Chicko å gi nattakos og ingen Chicko det varmer sengen for mor.
Ingen Chicko det sover middag med far og venter på tur og turer ned til sentrum med far, satte dere begge stor pris på.
Du var en kjempegod vakthund, både her hjemme og i bobilen.
Chicko, det var mange som var veldig, veldig glad i deg. “Tante” Inger var den første det besøke oss da du kom hjem til oss, 8 uker gammel og dere to utviklet et sterkt vennskap, med mye glede.
Du og din kjære halvsøster Roxie , dere hadde et nært og kjært forhold til hverandre. Vi er så glade for de minner og bilder med dere to!
Kjære gutten vår, TAKK for alle gode minner, vi deg alldrig glemme vill, du gav oss så mye og vi lærte oss så mye .
Nå har du fred i hundehimlen!
Vi tenker på deg med kjærlighet og masse kos fra MOR, FAR og “tante” Inger.
Jeg har et utdrag fra boka “ Tid for avskjed” av Erna Solbakk,
som jeg har lyst å dele med dere.
Da du gikk bort,tok du en del av meg med.
Jeg hører deg i stillheten, og ser deg i den store
og mektige naturen. I livet var du en del av naturen.
Jeg føler jeg ser deg i vinternatten.
Når månelyset kaster skygger mellom frosne bjørkestammer.
Jeg ser deg i skisporet.
Takk for alt, og for at du var den du var.
Når jeg setter roser på graven din eller ser en vakker
solnedgang, da blir jeg fylt av en god følelse.
Et sted der ute vet jeg du er.
Vår kjære, oppdrette,r Sissel, har vært med oss hele veien til god og stor hjelp og støtte!
En varm takk til deg Sissel og en siste hilsen fra Chicko-gutten!
