Sommer ble det ikke så mye av og høsten ble veldig vått, og så ble ikke alt som planlagt.
Dere vet sikkert at “mor”s opphold/ferie på Biristran ble ganske så kort, bare noen få timer.
Men jeg var der, og fikk være hos Wenche det har Furuodden camping, da “mor” ble kjørt på
sykehuset i Lillehammer, med brukket lårhals. Det var tirsdags kvelden før NLK utstilling.
Dere kan tro jeg hadde det godt hos Wenche, selvom jeg savnet “mor” og lurte jo på om jeg nå skulle
omplasseres igjen? Jeg ble vist litt bortskjemt, fikk lov til det meste og var god kompis med hunden
deres, “Stratos”, vi lekte og koste oss, både på campingen og hjemme på gården. Alle var så snille
med meg, masse kos og omsorg. Om fredagen kom det jo masse folk med lapphunder, noen kjente jeg
igjen og mange viste godt hvem jeg var og lurte jo veldig på hvor “mor” var.
Fredags kvelden kom Per ( fra Fjelldronningen) og Terje, “pappaen” til Roxie og Jackie, men de var
Ikke med. Litt senere på kvelden fikk jeg vite at Terje var kommet for å hente meg og bobilen, for den
sto oppe på gården til Wenche og “Bror”, ja vel, men da ble jeg noe betenkt igjen, den bobilen er jo
“mor” det kjører, for det meste. Og “far” var i Moelv, han skulle bli der lenge.
Alt gikk så bra, Terje og jeg hvilte litt på senga, underveis, det var jo natta. Kom oss ned til Sandefjord,
her skulle bobilen så stå, hos Sissel og Per, til senere og jeg ble med Terje, i bilen hans, da lurte jeg jo litt
igjen, da, for hva nå`? Jeg skulle bli med til Gry Viola, Roxie og Jackie. Gjett om jeg ble glad,da jeg så de.
Gry Viola har tidligere lagt ut bilder og for talt om min ferie hos de. Kjempe bra og mye moro hadde
vi det sammen i en hel uke! Da sa “mor” mi, at nå var hun kommet hjem og lengtet etter meg. Gry
og Terje kjørte meg hjem igjen. Nå viste jeg snart ikke hvor jeg “hørte” til og mor gikk med sånne
store stenger og kunne slets ikke gå ture med meg, ble det lei meg da, men gode naboer kom å gikk
med meg og etter et par uker kom “far” hjem han og.
TUSEN TAKK!
Til Wenche, “Bror” og “Stratoss” på Biristrand.
Gry Viola, Terje,Mariken, Roxie og Jackie i Skien.
Sissel og Per i Sandefjord.
For fantastisk og uvurdelig hjelp og omsorg for “mor” og meg, dere var
og er bare helt enestående!!!
Uker og måneder har gått. Her i november fikk vi da endelig besøk fra Skien og vi tre lappejenter
kose og lekte, her er noen bilder:
Lykken er å få gå ture med “mor”, og vi har tatt oss noen fine ture.
Nå kan “mor” det “meste” igjen, og det er veldig bra.
For en uke siden fikk jeg operert ut en tann, den var knekt og det var
betennelse i roten. Jo jeg har hatt noe tannverk, men nå går det bra,
jeg kan igjen få spise mitt fòr, go-biter, og skal også få pusset
tenner, he he, jeg MÅ sier “mor”!!!
Vinter med litt snø, åååååå det er godt å rulle seg i, kaldt har det å
blitt, sånn minus 12 – 16 gr. ikke farlig med meg, jeg har en veldig god
og tykk pels, den er ekte og så har den blitt mørkere.
“mor” og “far” sier jeg ser godt ut, er pen og veldig snill.
Må jo og fortelle om “Niro” en stor koselig sort Puddel-gutt, han bor ned
i veien her, hvor jeg bor. Han er bare helt vill etter meg, men snill og lydig.
Vi må huske å få tatt bilde av oss sammen. Og “Silver” gutten kommer
springende om han ser jeg er ute. Når vi treffes i skogen får vi springe
sammen, det er helt topp og han skjønte jeg ikke kunne herje, nå jeg var syet
i munnen. Bare “mor” kan huske å få tatt bilder av oss.
Nå må jeg slutte for denne gang, lover å skrive igjen på nyåret!
Ønsker dere alle en fin advents tid, fra oss her i huset!
OG
DE BESTE ØNSKER OM EN GOD JUL!
“Kanskje kommer nissen”
