Egentlig har vi hatt flere planer om Norgesturer her i sommer, og ikke la været være avgjørende, men det er grenser for hvor langt man kjører i fellesferien med mye trafikk, køkjøring o.s.v.
Så det ble til en fem dagers tur. For et par uker siden startet vi med å ta til Tinn, Sandviken camp. for en ovenatting.
Tirsdag kjørte vi Tessungdalen og Imingfjellet. Ble imponert over så fin og god vei over fjellet.
Oda var lovet en fjelltur og ble kjempe glad da hun fikk springe på Imingfjellet ( det blåste kaldt) gråvær.
Oda kom bort til meg, flere gange, for å fortelle hvor glad hun var
Vi likte oss der og hadde det ikke blåst så kaldt ( manglet lue og votter) kunne vi gått en lengre tur.
Men det er jo ikke lengre borte enn vi kan ta turen igjen.
Fint på Imingfjellet
Oda liker å bare se.
Målet var Valdresflya, da var det bare å fortsette, ned av fjellet og opp til Geilo. Her var det ikke en P. plass ledig og det tusset med turister, egentlig som ventet og ser da skiltet Gol, ja så var det jo bare å følge veien oppover og før en kommer inn i Gol er det skiltet Fagernes. Kjører over Gols fjellet til Fagernes, hvor vi tenkte på å stå over til neste dag. Det ble ikke som tenkt, for jeg hadde ikke planlagt dette hjemmefra, hvor på Fagernes, vei og camp…..å komme rundt med bobil, når en ikke vet hvor en skal. Ja ja, det var ikke kvelden ennda og skiltet -Valdresflya – vi var jo på ret vei.
Stopp ble det på Beitostølen camp. Det var ikke mye spennende deroppe, kaldt 6 – 8 gr. grått og trist, sikkert mere spennende på vinterstid, det er jo et vintersport sted. Ok, vi var på en fredelig plass og sov godt.
Onsdag gikk turen videre over Valdresflya og det ble en fin og god opplevelse. På denne strekning var det mye trafikk.
Utsikten mot Jotunheimen syntes vi var finest fra denne siden. Har tidligere kjørt motsatt vei.
Her hadde vi lang pause. Først var det ut å gå, savnet votter og lue. En opplevelse ble det og herlig med
frisk fjellluft, jeg elsker det……
Noe barsk deroppe, men ikke helt bart, se på disse fine små hvite blomster
….og stillheten……
Oda er ingen ungdom lengre, hun ble trøtt og syntes ikke noe om å gå så lenge der
Og jeg det trodde , Oda skulle bli så glad over det var snø,
men nei, “ sånn skitten, våt snø ruller jeg meg ikke i “
Veien ned til Randsværk. Her deler veien seg mot vest og mot øst, så man må bestemme seg
hvilken retning turen skal gå. Vi kjørte mot øst , tenkte på Rondane. Stoppet i Heidal og her var
det sol og varme, handlet litt mat og var klar for å finne en camp.pl. innen så all for lenge og den fant
i Sjoa, ved elven. Liten og fredelig plass og en beroligende lyd fra elven.
En fin kveld.
Det var mye vann og ekstrem strøm i elven. Minnet om Saltstrømmen.
Her ved Sjoa er det vanligvis det raftes, men med så sterk strøm måtte det bli lengre oppe, her var
for farlig, ble det sakt.
Torsdag ble en bilfri dag. Hvile og kose oss.
Her er det en det er veldig trøtt……
Oda sover ikke når vi kjører, og masse nye lukte / opplevelser, kan selv en lapphund bli trøtt.
Regnet kom til kvelden…..hele natten,,,,,,,fredag morgen hørte vi på værmelding : kommet snø på Valdresflya i natt,
glatt veibane. I Randsværk kom det så mye snø at det ble brøytet. I Rondane 15 cm. med snø. Ellers regn i hele Gudbrandsdal!!! Lovet sol på sørlandet… da kjørte vi hjem, i regnvær.
Norge er et vakkert land!
Ha en forsatt god “sommer”, med eller uten OL
Næste blir Biri!
For en flott tur Inger. De norske fjellene er fantastiske, sikkert gøy for Oda også, selvom hun ikke er så aktiv som en unghund lenger, det å komme ut i fjellheimen.
SvarSlettTror nesten dere må ha lue og votter fast i bobilen, det er ikke akkurat varmt oppå der til tider. Forstår godt at dere kjørte hjem i regn når det begynte å snø på Valdresflya:o)
Masse flotte bilder fra turen deres. Selv om jeg var på fjellet selv i sommer og opplevde snøkledde fjell, så blir jeg så fasinert av bilder av fjellheimen vår. Vakre Oda og nydelig bilde av henne på headderen.
SvarSlett