Vist er jeg litt treg med å blogge, men her er litt fra opplevelser med lapphunder.
Rett på nyåret besøkte vi Odas datter Ronja, og familien. Koselig var det, men de to tisper var ikke helt på talefot den dagen. Etter et sammenstøt, gikk det bra, men de rørte ikke hverandre, så det var jo greit.
Ronja
Da vi skulle kjøre hjem stakk Oda ( dumme jeg hadde åpnet bakdøren på bilen, hvor buret står) hun kan ikke fordra å komme i bil. Og snille Oda det ellers aldri går egne veier.
Jeg ble redd, tenkte på veien med biler. Det gikk noen tid med leting og kalling, så ble jeg igjen ute på veien……. og Oda kom forsiktig frem til mor, hvor hun fikk masse kos og nuss…..og bånd ble satt på………kom i bilen.
Hvorfor Oda ikke liker biler ( det går litt bedre med bobilen) vet vi ikke, ikke Ida heller. Gå med Oda på en P. plass er et mareritt, hun viker langt utenom parkerte biler. Når vi går tur på veien, hvor biler kjører, går det greit. Vi har lært hun at vi står stille, ved motgående trafikk og det går så fint.
Hvordan vi kan få Oda fri for den redslen? vet jeg ikke.
I februar hadde vi koselig besøk av vi alles gode venner fra Skien, Gry V. og Terje…..
(dra muse-pilen over bildene å tekst vises.)
Roxie 
Jackie
Fine Roxie….
…………fine Jackie
De tre har det fint sammen og viser stor respekt for hverandre.
Kom snart igjen………
En uke etter fant Leo veien til oss, sammen med Kjersti og Håvard. Veldig koselig dere kom. Vi bor innen for samme kommune!!!
Leo er jo også en Fjelldronning, en glad og fin valp, snar 1 år.
Men Oda var litt sippete og Leos adferd fortalte: “ Oda skal ha løpetid” snart!!! og det stemte.
….. ellers er Oda veldig glad i gutter!
Vi gikk en god tur med de. Her er det svar på tiltale………
Stakkers Leo, litt fortvivlet over Oda…….
men næste gang, Leo, så kan vi leke….
så håper du vil besøke mig igjen……….. 
Fine jenta vår!
Det har blitt et par turer med bobilen til Bø i Telemark, Beverøya camp.
og her må jeg skryte av flinke Oda. Hun var ute i bånd, men den var ikke festet til bilen , jeg hadde tatt litt pels stell og så ikke det kom noen gående med hunder, hørte bare noe pipping fra en hanhund, Oda hadde jo løpetid, og dermed var Oda borte hos den store hanne.
Her kom Oda tilbake på første innkalling! jeg ble helt overrasket og glad!!!
her etter passet mor å feste båndet. 
Dagen i dag, nydelig vær og vi pakket sekken og klædte oss for tur,
Oda danset av glede, da hun skjønte vi alle tre skulle gå.
Over jorde langs skogen og vi fant en lun læ plass til kos m.m.
andre det også hadde kommet seg ut i varmen var et par veps, da sat mor ikke stille så stille lengre.
Herlig syntes Oda og 
mente vi godt kunne bli her resten av dagen.
Mange sånne turer skal vi få utover våren…….jenta mi!
Ha en fin uke og nyt de fine vår-dager!
