“En måned gikk,og en skal til å gå
en klang av gamle klokker har dødd hen,
og spede knopper tittet grønt igjen,
som i en lengsel etter varme nå.
Men selv om fjerne berg står hustig – grå,
slår kyskt en snøklokke sin hvite ild
opp gjennem kald jord, og så straks en til.
Og i skogmørket kan de minste små
finne en primula.”
1.februar 1842, Hartley Coleridge
Denne månden har fått navnet sitt fra ordet februare, å rense, eller fra Februa, den romerske botshøytiden, som ble feiret i denne månedens siste del.
Kyndelsmess 2. februar,
Er kyndelsmess vakker og klar
tråkker vinteren nye far.
Vinter har det blitt
Herlig med ren snø og lapphund!
Oda har laget seg et lite “rede” og trives bra ute i kulda.
“hei mor, jeg har det bra!”
Dagerne har blitt 2 timer lengre, siden jul, det er en lettelse og nå “noen dager” herlig februar sol,
Fullmåne og kaldt. Syntes det er bra med sånn vær, nå først det er vinter, selvom ikke alle skavanker liker kulde.
Egentlig har jeg ikke noe så veldig spennende å fortelle, det går i det samme stort set.
Oda er vår trofaste, tålmodige, snille, go`jente, det nå har blitt 8 år.” gullet vårt!
Kos dere med finværet!
GOD HELG
